Vil, men får ikke til – har ikke råd til å spise sunt

To av tre ønsker å gjøre en endring i kostholdet, og oppgir dårlig økonomi som en hindring. Halvparten av et representativt utvalg av befolkningen mener at dårlig økonomi påvirker endringene de ønsker å gjøre i matvanene. Dette viser en landsrepresentativ panelundersøkelse gjennomført av Norstat på oppdrag fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) i perioden november-desember 2023.  

– Det står ikke nødvendigvis på viljen til folk, det er positivt at mange ønsker å endre matvaner, spesielt når vi ser at forbruket av det myndighetene anbefaler at vi spiser mer av, som frukt og grønt, grovt korn og sjømat går i feil retning, sier ernæringsrådgiver Iselin Bogstrand Sagen fra OFG og viser til rapporten “Utviklingen i norsk kosthold 2023” som utgis årlig av Helsedirektoratet. 

Må sikre sunne matvalg for alle 

Den ferske undersøkelsen fra Norstat viser videre at gruppen som oppgir dårlig økonomi som hindring kjøper mindre frukt og grønt nå enn for to år siden sammenliknet med personer hvor økonomi ikke har betydning.  

 – Det hjelper lite med et ønske om å ville endre kostholdet sitt til det bedre om man ikke har råd, sier ernæringsrådgiveren og fortsetter; 

 I rapporten fra Helsedirektoratet fremkommer det også at pris er viktigere enn noen gang. Hele 79 % sier pris er det de legger mest vekt på når de handler matvarer.  

– Tidligere undersøkelser utført av OFG viser samme tendens. Nå trenger vi konkrete tiltak som adresserer pris og tilgjengelighet som virkemiddel for å sikre sunne matvalg for alle, sier Sagen. 

Mer frukt og grønt- mindre godteri og ferdigmat 

I undersøkelsen fra Norstat har OFG avdekket at øverst på listen over hva vi ønsker å spise mer av, kommer grønnsaker (79 %), etterfulgt av frukt og bær. Ønsket om å ville spise mer frukt og bær har hatt en signifikant økning fra 2017 til 2023 (fra 50 % til 70 %). 66 % oppgir at de ønsker å spise mer fisk. På spørsmål om hva man ønsker å spise mindre av på grunn av dårligere økonomi kommer ferdigmat øverst (60%) tett etterfulgt av brus, chips og sjokolade (59%). 

 – De fleste vet hva som er sunt og ikke, og mange har fornuftige tanker om hva som bør prioriteres bort i handlekurven, da kan ikke vi leve med at det likevel oppleves som for dyrt for mange å spise sunt, sier hun og fortsetter; 

– Du kan få en pakke gulrot, en pose potet, en pose løk og en hodekål til under 100-lappen, men likevel er jo repertoaret vårt for frukt og grønt større, og forbrukernes oppfattelse av pris og betalingsvilje for sunne varer må tas med i regnestykket, avslutter Sagen.