Tomat - en fargeklatt på bordet

«Pomodoro»– gulleple – heter den på italiensk, østerrikerne kaller den «paradiseple» og enda andre benevner den som «kjærlighetseple». Og alt dette er det de peruvianske indianerne kalte «tomatl», som igjen ga navn til det norske «tomater».

Denne herlige grønnsakfrukten stammer fra Peru. Det var spanske sjøfarere som tok tomatplanten med til Europa på 1500-tallet. Den ble fort meget populær, da som prydplante. Ingen bedremanns hage kunne unnvære den og la være å skryte av den. I mer enn 200 år ble den betraktet som en prydplante med vakre gule frukter, som ikke var til å spise. Trodde man den gang. Det skulle gå enda 100 år før italienerne fikk sansen for tomater som en kulinarisk nytelse, og siden den gang har tomaten vært kjent og kjær over alt.

Utvalget av tomatsorter er ganske imponerende. Det finnes både røde, gule, svarte, stripete og grønne. De grønne er umodne og brukes helst til sursylting. Tomater varierer også i størrelse fra de aller minste som gjerne kalles druetomater til store, kjøttfulle bifftomater. Formen varierer også - fra de pent runde, til mer flattrykte og de ovale som kalles plommetomater. En italiener vil alltid velge plommetomater til sin pastasaus, mens vi som regel er mindre selektive og bruker de tomatene vi har tilgang på. I de siste årene har vi også fått klasetomater modnet på stilken, noe som gir tomatene en søt og fyldig smak.

Det importeres store mengder tomater fra Holland, Spania, Italia og andre land, men vi får også norske drivhustomater praktisk talt hele året. Norsk tomatproduksjon har vært i stor endring i de siste årene og nå kan vi kose oss med deilige norske tomater stort sett hele året. Tomater setter smak og farge på alle typer salater, de kan kokes og stekes, moses og brukes i suppe og saus. Har du soltørkede tomater kan du hakke dem opp og blande dem i brøddeigen.

Lurer du på hvordan tomater produseres i Norge? Se film her

Lær mer om tomater her