Dyrker beter i paradis

De internasjonale frøprodusentene har nemlig ikke Norge i tankene når de utvikler sine produkter, men i samarbeid med disse prøver Roy ut 6 – 10 nye sorter hvert år i sine lokale forhold. Hele tiden på jakt etter den beste smaken.

Gårdbrukeren mener han er heldig som har en gård i Østfold. - Her i landet har vi lange lyse dager, som gir god drahjelp til smaksutviklingen på grønnsakene, og samtidig har vi vintre som reduserer problematikken med skadegjørere. De overlever rett og slett ikke vinteren, med kulde og opptining, gjerne i flere omganger, sier Roy Hasle. Han pleier å fortelle sine internasjonale kolleger at han dyrker beter i paradis.

I dag har gården 100 mål med rødbeter og 60 mål med andre fargerike varianter beter, og forbrukeren tar imot godsakene. Dette er med andre ord en hyggelig solskinnshistorie i Norsk Landbruk.

Men det stopper ikke der. For å ha optimale forhold for grønnsakene er det viktig å kunne sirkulere ulike kulturer på jordene fra år til år.  På fagspråket kalles dette for vekstskifte, og det går ganske enkelt ut på å ha for eksempel korn et år, for så å ha grønnsaker de to neste, og så rullere. På denne måten holder jorden seg frisk og skadedyrsproblematikken unngås i stor grad. På Hasle gård dyrkes derfor hvete, havrerot, pepperrot, persillerot, kål, beter og sist men ikke minst leverer de nå for første gang i år ulike typer reddiker.

Nye produkter hentes fra Asia

Hva er det egentlig igjen å finne av nye produkter som egner seg for dyrking i norske forhold? Roy Hasle elsker å gå på marked i Asia. Der finner han stadig nye, spennende grønnsaker han har lyst å teste ut i Norge. Det er det mest naturlige stedet å søke, siden det har vært drevet landbruk i dette området i flere tusen år, mens urbefolkningen i Nord-Amerika var samlere forklarer han.

Frøene testes ut for å finne rett balanse med vann, varme, lys og næring i jorda, og ikke hver gang lykkes det i første runde. Det går ofte flere år får et nytt produkt er klar for markedet.

Ulike sorter reddiker er det nye satsingsområdet. Reddik er en plante i korsblomstfamilien[1], og er nært beslektet med sennep. Reddikene dyrkes under beskyttelsesduk for å hindre flyvende innsekter. Det brukes ingen plantevernmidler. De første reddikene leveres nå i disse dager til butikkene over hele landet. Roy Hasle selv anbefaler å spise flest mulig grønnsaker med skallet på. Han mener det er på tide at vi finner tilbake til den gode gamle rotbørsten. Mye smak, farge og vitaminer sitter i skallet.

Nordmenn velger seg persillerot

Persillerot er i ferd med å komme inn på norske kjøkkenbenker i større volum enn på lenge. I noen år nå har denne smakfulle roten oftest blitt brukt som en smakstilsetning, mens den nå i større grad blir tatt i bruk som en grønnsak, til for eksempel ovnsbaking. Roten smaker himmelsk, men ugresset trives godt i selskap med denne roten. Hvis vi legger sengene med persillerot på Hasle gård etter hverandre vil de utgjøre ca. 10 mil. Ugresset lukes for hånd, minimum to ganger ila vekstsesongen – altså lukes 20 mil til sammen i løpet av sommeren. Sånt kan en bli mektig imponert over. Da er det godt å vite at åkeren ellers er i vater med naturen. Her er naturlig bekjemping med nyttedyr mot skadedyr helt i balanse, så her spilles på lag med naturen og jeg gjør lurest i å holde meg på avstand og legge bena på bordet smiler den kreative. 

Pepperrot – høstes både høst og vår

Pepperrot er naturens beste konserveringsmiddel, og ble tidligere brukt nettopp til dette, blant annet ved å legge ved en bit i glasset når rødbeter ble hermetisert. Det finnes bare to produsenter av denne smaksrike roten i Norge, så størstedelen av det vi finner i butikken er importert, og det er ikke så rart. Det er nemlig svært tungt arbeid å få opp pepperroten, som plantes slik at den vokser på skrått ned i jorden hos familien Hasle. I andre land der pepperrot dyrkes graves roten opp, snus og dekkes over igjen underveis i vekstperioden. Med norsk lønnsnivå er slikt manuelt arbeid svært kostnadsdrivende, så Roy ville tenke nytt og forsøkte å finne en maskin som kunne hjelpe til med arbeidet. Det var ikke så lett. Etter en runde med saumfaring hos ulike maskinleverandører fant han ikke det han lette etter.

Har fostret sin egen Petter Smart

André Hasle, sønnen på gården, er utdannet landbruksmekaniker og fikk oppgaven å utvikle en egen «pepperrotopptaker» som kunne bidra til å gjøre kulturen drivverdig i Østfold. Det fikk han til, og to ulike felt dyrkes nå på Hasle – et felt for høsting i november og et annet for høsting til våren. Roten tåler nemlig godt overvintring og smaker kanskje enda litt bedre etter litt frost. Pepperrot verdsettes nå høyt for sin gode smak, og proffene verdsetter teksturen på de norske produktene  – et fantastisk alternativ til wasabi og chilli.

Tilbake til røttene

Vi ser en sterkt økende interesse for grønnsaker. Generelt har inntaket av grønnsaker hatt en svak oppgang gjennom mange år, viser Totaloversikten fra Opplysningskontoret for frukt og grønt.  Gulroten er vår mest populære grønnsak. I fjor spiste hver og en av oss noe over 8 kg. gulrøtter.

De flotteste restauranten og stjernekokkene har vist vei og bruker mye rotgrønnsaker. Nå ser vi at forbrukerne tar etter, men fortsatt er det mange som synes at sellerirot, persillerot og pastinakk virker ukjente og vanskelige å tilberede. Da er det flott at handelen pakker på en måte som gjør at vi lettere forstår bruksområdet. - Det er lettere å velge en pakke med suppegrønnsaker enn å finne frem til de ulike røttene på egenhånd, sier Gerd Byermoen fra Opplysningskontoret for frukt og grønt, som oppfordrer alle til å prøve. Det er ikke mye som kan gå galt. Nesten alle grønnsaker kan kuttes i biter, kokes og moses til puré, saus eller suppe. Det er slett ikke vanskelig om har en stavmikser. En annen rett som lager seg selv er ovnsbakte rotgrønnsaker – de lager seg selv mens du gjør noe annet, og smaker godt både som egen rett og som tilbehør til kjøtt eller fisk.