Den første maten

Den første maten  

Når barnet fyller 6 måneder, er det på tide å begynne å gi barnet fast føde i tillegg til morsmelk eller morsmelkerstatning.  Barn er født med et jernlager som reduseres når barnet er rundt et halvt år, og da trenger de å få i seg jern via mat. 

De første måltidene bør begrenses til en liten teskje, for så å gradvis øke mengden til to-tre teskjeer i de påfølgende dagene. Deretter kan man øke med flere teskjeer per måltid i tråd med barnets signaler og behov. Bruk tid på at barnet blir kjent med maten ved å ta på, lukte, se og smake. Dette vil kunne føre til mindre kresne barn senere i barneår, fordi de vender seg til mat med ulike konsistens og smak. 

Hva skal man starte med? 

Det er stor sannsynlighet for at barnet vil rynke på nesa og kanskje også spytte ut når de får de første smaksprøvene. Babyer er vant til søt smak fra morsmelk og vil ikke nødvendigvis respondere positivt på mat som smaker mer bittert. Start likevel gjerne med grønnsaksmoser istedenfor for eksempel banan, som de fleste barn vil like pga den søte smaken. Grønnsaker er milde for magen og egner seg godt som første smaksprøver. 

Man kan lage mos av de fleste grønnsaker og i starten bør den være ganske tynn, nesten flytende. Bland gjerne ut med morsmelk eller morsmelkerstatning for at mosen ikke skal være så tykk. 

Grønnsaker som er fine å starte med: 

• Søtpotet 
• Gulrot 
• Potet 
• Pastinakk 
• Gresskar 
• Avokado (frukt) 
• Blomkål 
• Brokkoli 

De fleste babyer liker søt frukt, og et godt tips er å blande frukten sammen med grønnsaker. Da blir de mer vant til den bitre smaken fra grønnsakene om det også tilsettes noe som er søtt. Tørket frukt som kokes og moses er også mulig å tilsette for å redusere litt av bitterheten fra grønnsakene. Bruk gjerne økologisk tørket frukt, da unngår du svoveldioksid*.  

Gode kombinasjoner av frukt og grønnsaker: 

• Blomkål og pære eller eple 
• Brokkoli og pære 
• Banan og avokado 
• Aprikos og gulrot 
• Gulrot og appelsin 
• Pastinakk og eple 
• Avokado og mango 

Spedbarn under 1 år skal ikke ha store mengder av nitrat, som finnes i for eksempel spinat, rødbete, nesle, fennikel, bladselleri og mangold. Man bør derfor unngå slike grønnsaker i store mengder. Små mengder går fint. Vær også forsiktig med å gi rå og harde grønnsaker og frukt, da de er lette å sette i halsen. 

Mer mat? 

Det vil være varierende hvordan barnet responderer på mat og hvor fort det venner seg til fast føde. Det er derfor individuelt hvor store porsjoner og hvor hyppige måltider barnet vil ha i løpet av en dag. Etter hvert som barnet blir vant til fast føde kan du øke ingredienser i måltidet og lage mer sammensatte måltider. Konsistensen kan i denne perioden gå fra finmost til mat med mer tekstur. Etter hvert kan mosene med grønnsaker suppleres med bønner, linser, erter, tofu, kylling, kjøtt eller fisk. Da får barnet et måltid som inneholder protein. Fortsett med grønnsaker som gir verdifulle vitaminer. Som variasjon til poteter, kan man gi fullkornsris eller fullkornspasta. 

Grøt 

Når du skal lage hjemmelaget grøt bør du bruke jernrikt mel, som for eksempel havremel, sammalt hvete og hirse. Variér gjerne mellom ulike kornslag. Korn er en næringsrik matvare, og en god vegetabilske kilde til jern. Mange starter med å tilsette fruktmos eller bær til babygrøten. Mange frukter bidrar med vitamin C som er nyttig for å øke jernopptaket av kornet, og fiber som er bra for fordøyelsen. Du kan bruke alle typer fersk eller tørket frukt for variasjon. Rør gjerne inn em eggeplomme for å få enda mer næringsrik grøt. 

Det anbefales å vente med å gi kumelk som drikke og i grøt til barnet er rundt ett år. Mindre mengder kumelk kan imidlertid brukes i matlagingen fra 10 måneders alder.

* Svoveldioksid (E220) og sulfitter (E221 – 228) er en type tilsetningsstoff som brukes som et konserveringsmiddel. Det bidrar til å øke matens holdbarhet og forhindre vekst av uønskede stoffer. Det europeiske mattrygghetsorganet EFSA har nylig gjort en evaluering av inntaket av sulfitter. EFSA har konkludert med at høyt inntak av sulfitter kan ha uheldige helseeffekter på sentralnervesystemet. Barn som er små og i kraftig vekst er mer sårbare for slik uheldig påvirkning.  

Kilde:

Fast føde - Helsenorge

Helsenorge.no (2012, 2. oktober). Mat til barn opp til 2 år. 

Helsedirektoratet (2017). Mat og måltider for spedbarn. 

Helsedirektoratet (2017, 6. mars). Nasjonal fagligretningslinje for spedbarnsernæring.