En liten appelsinhistorie
Blonde, bitre, røde og syrefrie appelsiner
Vi deler inn appelsiner i tre grupper: blonde appelsiner hvor de vanlige oransje appelsinene hører til, bitre appelsiner som brukes bl.a. til appelsinmarmelade og røde appelsiner som også blir kalt blodappelsiner.
Men det finnes en gruppe appelsiner som ikke importeres til Norge og dermed lite kjent, nemlig sukkerappelsiner eller syrefrie appelsiner. Disse appelsinene inneholder ikke syre, og smaker derfor skuffende for mange. De er veldig populære blant barn i middelhavslandene, i Brasil, Pakistan og India, men blir sjelden eksportert.
Appelsiner og helse
Av helsemessige grunner er det lurt å spise appelsiner. Den er, som kjent, full av vitamin C, og én gjennomsnittlig stor appelsin dekker 130 % av dagsbehovet for vitamin C. Men det kanskje ikke alle vet, er at vitamin C hjelper kroppen å produsere kollagen, noe som igjen bl.a. gir oss sunn hud og friskt tannkjøtt.
Et annet gunstig næringsstoff i appelsin, er vitamin B9, bedre kjent som folat. Folat hjelper kroppen til å lage nye celler, er viktig for produksjon av røde blodlegmer og generelt til å styrke immunforsvaret. I tillegg inneholder appelsin kalium og magnesium som er viktige i forhold til hjerte- og karfunksjonen. Med andre ord; det er bare å fråtse i appelsiner.
Appelsinfestival
Visste du forresten at i byen Ivera i nordvestlige Italia arrangeres en festival kun til ære for appelsinen? Festivalen Battaglia delle Arance arrangeres i februar hvert år, og ja, du gjettet riktig; de kaster appelsiner på hverandre i tre dager. Over 60 000 kasser appelsiner går med, og for å sette det litt i perspektiv dreier det seg om ca. 400 tonn appelsiner!
Litt appelsinhistorikk
Det er nok overraskende for mange at navnet appelsin betyr kinesisk eple. Det kommer av det tyske Apfelsine, hvor Apfel betyr eple og sinensis er det latinske ord for kinesisk. I Holland har man nærmest byttet rundt på dette veldig sammensatte ordet, for her heter appelsin sinasappel.
Noen forskere holder fast ved at appelsinen stammer fra området mellom det sørvestlige Kina og det nordøstlige India, mens andre igjen mener at den stammer fra området mellom det sørlige Kina og Vietnam.
På 1500-tallet kom appelsintreet til Europa som prydbusk. Romerne var kjent med frukten, og den ble omsatt med største omhu til en høy pris, og var en gave bare for de priviligerte. Fruktproduksjonen i Europa startet først opp på 1800-tallet.
De fleste av oss som har levd en stund, husker at vi på 60-tallet dyttet en sukkerbit inn i appelsinkjøttet for at den skulle bli søtere. Og at man kunne få kjøpt maskinskrelte appelsiner for en billig penge rett fra Vinmonopolets produksjonsanlegg på Hasle i Oslo (skallet ble brukt i brennevin). I dag er gudskjelov de fleste appelsinsortene søte nok i seg selv og heller ikke dyre i innkjøp.
Det var ikke så mange andre eksotiske fristelser på den tiden, så det å kunne sette tennene i en frisk og smakfull appelsin, var etterlengtet. Fra og med 1956 ble det fri import, og appelsinforbruket skjøt da fart. Siden den gang har appelsinen blitt en kjempepopulær frukt i Norge.
Julen varer helt til påske
Tidligere fikk vi bare appelsiner når det var sesong for middelhavsappelsinene. De kom ved juletider og var å få kjøpt til litt over påske. Sånn sett varte julen helt til påske. Da var imidlertid sortene som kom rundt påsketider ofte de søteste og beste. Det er kanskje derfor høydepunktet for appelsiner forbindes med påsken, selv om vi i dag får kjøpt søte og gode appelsiner hele året.
Appelsinen er en av verdens viktigste trefrukter. Over en tredel av appelsinproduksjonen går til juicefremstilling. Appelsiner produseres over store deler av verden, og vi har import fra mange land til forskjellige tider av året. Brasil er verdens største sitrusproduserende land, men vi har størst import fra Spania, som i dag har en enorm produksjon av sitrus.
Tradisjonen med appelsiner i påsken har lange røtter hos oss. Vi har hatt import i over 100 år nå, men det var først etter krigen at det ble en viss fart i forbruket.
Uansett; ingenting er bedre enn å spise en frisk og saftspent appelsin som den er. Men det er ikke bare personen som spiser appelsin som drar nytte av den. Man har også funnet ut at lukten av en skrelt appelsin kan ha terapeutisk virkning. Så neste gang du ser en som skal spise appelsin på benken i parken; sett deg ned ved siden av.
Appelsin er for oss først og fremst mat. Bruk den i desserter, kaker, fruktsalater, grønnsaksalater, som snacks, i brødbakst, marmelader, syltetøy, smoothies, supper, sauser, dressinger og mye, mye mer.