Slik dyrkes norske jordbær

Den deilige smaken av norske jordbær kommer fra det unike klimaet her i landet, med kjølige netter og lange, solrike dager. Dette gir bærene god tid til å modne, noe som resulterer i en perfekt balanse mellom sødme og friskhet.

Norske jordbær fra mai til september

Kombinasjonen av jordbærproduksjon i tunnel og på friland gir en lang sesong. Jordbærplantene i tunneler kan gi tidlig avling i mai/juni, og kan produsere nye jordbær senere på sommeren igjen, da de er såkalt remonterende. Frilandsjordbærene høstes både tidlig i juni og gjennom sommeren til sent i august avhengig av hvilken sort som dyrkes.  Det meste av frilandsjordbærene kommer som regel når det er pause i høstingen på tunnelbærene, fra slutten av juni og hele juli. 

Frilandsprodusenter har oftere flere sorter jordbær for å kunne tilby jordbær gjennom store deler av sommeren, noen sorter høstes tidligere enn andre. Tunnelprodusenter har som regel kun en jordbærsort for å kunne drive lønnsomt, men kan til gjengjeld høste to ganger av samme plante. En kombinasjon av både frilandsjordbær og tunnelbær gir med andre ord en lengre og sikrere sesong, og gir deg som forbruker et mangfold av søte, friske norske jordbær. 

Jordbær i tunneler

Noen jordbærprodusenter dyrker jordbær i plasttunneler, enten direkte i jorden på bakken eller på bord hevet over bakken. Når jordbærplantene plasseres på bord over bakken får jordbærene bedre lufting rundt plantene og det blir enklere tilgang for stell og høsting. Plastunnelene skaper et kontrollert miljø som beskytter jordbærene mot dårlig vær og bidrar til å forlenge vekstsesongen. Flere produsenter bruker også avanserte vanningssystemer som dryppvanning for å sikre at plantene får jevn og tilpasset vanning. I tillegg benytter de nyttedyr for å bekjempe skadedyr naturlig, noe som reduserer behovet for plantevernmidler. 

Humlekasser og bikuber for god pollinering

I tunnelproduksjonen plasseres det ut humlekasser for å sikre at plantene får den nødvendige pollineringen. Flere frilandsprodusenter ser også nytten av å sikre pollineringen og har bikuber i nærheten av jordbærfeltene. Humlene og biene jobber flittig gjennom hele blomstringsperioden, og deres arbeid fører til større, mer jevnt formede og søtere jordbær.

Roboter og “plantesauna” hos Simen Myhrene

På gården til Simen Myhrene jobber landbruksroboten “Thorvald”, en avansert teknologi som bruker UV-lys for å beskytte jordbærplantene mot sykdommer og skadelige mikroorganismer. Thorvald er en lett, batteridrevet og selvgående robot som er utviklet ved Fakultet for realfag og teknologi, NMBU. Ekeberg Myhrene har vært testarena for Thorvald siden den første versjonen ble bygget i 2014. Det er nå flere titalls roboter i drift fordelt på fem forskjellige land.

 I tillegg benyttes plantesauna, en metode hvor plantene eksponeres for varme og damp i et lukket kammer, for å eliminere skadedyr og sopp uten bruk av kjemikalier. Kombinasjonen av UV-lys, plantesauna og nyttedyr, gjør at Simen kan unngå bruk av plantevernmidler.