Visste du at det tar 10 år å utvikle en ny sort jordbær?

I gamle dager visste «alle» at det fantes spisejordbær og syltejordbær. Jordbær, som alle andre bær og frukter, er levende produkter som trenger pleie og omsorg for å trives og ha det bra. Vi har store forventninger til jordbærene våre. De skal være vakre å se på og ha en deilig smak av sommer som balanserer det søte og det syrlige. I tillegg skal de egne seg for dyrking akkurat i vårt klima, slik at vi får store avlinger, gjerne fordelt utover hele sommeren.

På Hamar foredles det fram nye sorter jordbær og poteter. Ikke fordi de vi har er dårlige, men for hele tiden å ligge i forkant. Det jobbes for å videreutvikle smak, plantehelse og utseende. Ved å krysse ulike sorter kan vi få frem nye og gode egenskaper, og dermed nye sorter, spesielt godt egnet for det norske markedet.

Jordbærplanten er både far og mor i ett, så for å få til kryssing av to ulike sorter krever det et møysommelig arbeid. Pollen høstes fra den ene planten og overføres til en ønsket morplante som vokser videre i et beskyttet miljø i gartneriet.

- Dette kan nærmest sammenlignes med et tvangsekteskap, forteller Bjarne Kjøs, som jobber med foredling av jordbær hos Graminor. Mor, far og 30 barn plantes ut i åkeren for se hvilke av avkommene som oppfører seg best og hvilke som har de egenskapene vi ønsker oss, fortsetter han. For det er med jordbæravkom som med andre avkom; de er forskjellige. Etter ulike kvalitetstester velges et par av «barna» ut for å jobbes videre med på andre steder og i større omfang, før de kanskje blir registrert på den norske sortslisten og rettsbeskyttet. Da har prosessen tatt opp til 10 år.

Heldigvis er surtsutvikling noe vi forbrukere ikke trenger å forholde oss til – vi kan bare takke og bukke for at noen holder tak i dette slik at norske produsenter hele tiden kan få tak i de aller beste plantene. Planter som egner seg akkurat der de skal dyrkes, slik at vi kan nyte de deilige norske jordbærene hele sommeren.

For felles for dem alle er at de har hatt en god oppvekst, med deilige lyse dager og kjølige netter. Det er derfor smaker de så godt!

Foto: Kjersti Brandtzæg, Matmerk