Stikkelsbær
Stikkelsbær kommer opprinnelig fra Kaukasus og det vestlige Afrika, og man begynte med å dyrke dem frem i Norden fra 1600-tallet. Stikkelsbær kan variere noe i utseende. Fasongen kan være rund, men også noe avlang og skallet varierer fra nesten glatt til håret. Stikkelsbær finnes både som grønne, gule, røde og purpurfarget og smaken er søt og litt syrlig. Bær som skal brukes til syltetøy og gelé bør være høstet umodne, mens bær som skal brukes til dessert eller fryses bør være mer modne. Stikkelsbær finnes i mange villahager, men det er liten kommersiell produksjon i Norge.
Bruksområde
Stikkelsbær spises naturell. Stikkelsbær er velegnet til å lage gelé, til saft og til sylting. Kan også brukes i paier og kaker. Deilig som garnityr til kjøtt og fiskeretter. Stikkelsbær kan fryses.
Egenskaper
Stikkelsbær har et høyt innhold av vitamin C som styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Stikkelsbær har også et høyt innhold av kostfiber som er gunstig for fordøyelsen.
Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.
Kvalitetskrav
Stikkelsbær skal være velutviklet og jevne i størrelsen. De skal være hele, uten sprekker, trykkskader, bløte flekker eller andre skader.
Lagring
0 - 1°C
Stikkelsbær bør lagres tørt og så nær 0 °C som mulig. Holdbarheten er forholdsvis god, men vi vil allikevel anbefale å fryse dem om de skal oppbevares over litt tid.
Sesongmåneder
Næringstabell
- Spiselig del
- 99 %
- Vann
- 89 g
- Kilojoule
- 155 KJ
- Kilokalorier
- 37 Kcal
- Protein
- 0,8 g
- Karbohydrat
- 5,4 g
- Fett
- 0,6 g
- Norsk
- Stikkelsbær
- Latin
- Ribes uva-crispa
- Engelsk
- Gooseberry
- Tysk
- Stachelbeere
- Fransk
- Groseilles à maquereau
- Spansk
- Uva espina, grosella espinosa