Durian

Den er ganske populær blant asiater, men omstridt som handelsvare utenfor dette kontinentet. Dette skyldes nok at durian har en meget spesiell lukt og kalles derfor også for stinkfrukt. Når durian modner, gir den fra seg en gjennomtrengende og særdeles ubehagelig lukt som best kan beskrives som en blanding av gammel ost, råtten løk og terpentin. Av denne grunn har den ikke stor utbredelse i Europa. Frukten er oval i fasongen og høstes gjerne umoden og har da en lys grønn farge. Underveis i modningen vil fargen endres til lys brun. Fruktkjøttet er delt i flere seksjoner som hver inneholder 1 - 7 kjerner. Den kan bli meget stor og veie opp til 9 kilo, mens mest vanlig størrelse i handelen er rundt 3 kilo. Hele frukten er dekket av store spisse pigger. Fruktkjøttet har myk konsistens og en eksotisk smak som hevdes å være meget behagelig for de som klarer å unngå å bli for sterkt påvirket av den påtrengende lukten.

Bruksområde

Durian deles opp i båter og kan spises naturell. Smaken er frisk, fyldig og kremaktig. Husk at dette er en tropisk frukt og i Asia er durian å oppfatte som en delikat forfriskning. Det at frukten blir oppfattet som en delikatesse av lokalbefolkningen er en grunn god nok til å prøve den selv. Umoden durian kan brukes som grønnsak; kokt som tilbehør til kjøtt. Kjernene i frukten kan ristes eller stekes.

Egenskaper

Det foreligger ingen næringsmessige egenskaper for denne frukten.

Kvalitetskrav

Durian skal være hel og uten skader i skallet. Durian høstes umoden og modnes under frakt. Når den er moden har frukten et brunt piggete skall som vil gi lett etter for et håndtrykk. Frukten lukter også vondt som moden.

Lagring

4 -8°C