Knutekål

Knutekål er en videreutvikling av vill kål. Gjennom 3000 år har det vært dyrket forskjellige typer kål og denne varianten oppsto nordvest i Europa på 1500-tallet. Knutekål er en oppsvulmet stengel med bladfestene fordelt rundt hele knollen. Knollene har form som matneper og måler ca 6 - 8 cm i diameter. Knutekål forekommer i flere varianter. Vanligst er den lysegrønne med flere kraftige uavhengige bladfester som vokser fra knollen og en rødblå med noe tynnere bladfester. Knutekål har et hvitt fruktkjøtt med en fast og sprø konsistens. Smaken er en mild og fin og ligner på en blanding av nepe og kålrot. I Sverige og Tyskland kalles knutekål for kålrabi, noe som vi forbinder med kålrot. Bøker fra 1800-tallet omtaler knutekål som overjords-kålrabi.

Bruksområde

Knutekål må skrelles før bruk og brukes på de fleste områder som kålrot. Den er god smørdampet eller som stuing med litt muskat i. Smaken på knutekål er mildere enn kålrot og det kan derfor ved koking lønne seg å tilsette krydder eller buljong i kokevannet. Knutekål kan også brukes i wok, raspet som råkost eller som snacks delt i staver sammen med dip.

Egenskaper

Knutekål har et lavt energi - og fettinnhold og et høyt innhold av vitamin C som styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Knutekål har også et høyt innhold av kostfiber som er gunstig for fordøyelsen, og er en kilde til folat og kalium. Folat bidrar til å redusere tretthet og utmattelse, mens kalium bidrar til normalt blodtrykk.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav

Knutekål skal ha hvitt, friskt og sprøtt fruktkjøtt og være fri for skader. Bladfestene skal være avskåret med en lengde på 5 cm. Knoller på 200 - 300 gram holder vanligvis den beste kvaliteten. Større knoller har lett for å bli treene.

Lagring

0 - 2°C