Reddik

Reddik finnes i mange former og farger – fra små, runde og røde til avlange varianter i hvitt, rosa eller til og med sort.


Reddik er en samling av flere rotdelikatesser hvor både form, farge og størrelse varierer. Den mest vanlige er sommerreddiken, som er rund, rød utenpå og hvit inni, med en sprø konsistens og frisk, lett pepperaktig smak. Smaken kommer fra naturlige sennepsoljer, som også gir litt styrke – akkurat som i ruccola eller sennep.

 

Bruksområder

Reddik er allsidig og kan brukes både rå og tilberedt:

  • Som sprø snacks med dipp
  • I salater, på brødskiva eller som pålegg
  • Til ostefat, sammen med f.eks. druer, stangselleri og nøtter
  • Kokt, bakt eller stekt – varmebehandling gjør smaken mildere
  • Syltet til asiatisk mat eller som tilbehør

Se alle oppskrifter med reddik her.

 

Egenskaper

Reddik har lavt energi - og fettinnhold og er i tillegg en kilde til vitamin C som styrker immunsystemet og øker opptak av jern fra andre matvarer. Reddik har også et høyt innhold av kostfiber som er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

 

Kvalitetskrav

Siden reddik finnes i forskjellige varianter kan det generelt sies at knollene skal ha fast, hvitt fruktkjøtt og være saftige. De må videre være hele og harde uten bløte eller mørke flekker. Sommerreddik som ofte kommer i bunt, skal ha friske grønne blader.

 

Lagring

0 - 2°C

Reddik skal lagres kjølig med høy luftfuktighet. Holdbarheten kan variere noe avhengig av om bladene er skåret av eller ikke. Pakket vare kan også holde seg lenger da dette beskytter mot uttørring.

Tips: Oppbevar reddik i kjøleskap uten blader for best holdbarhet. Skyll dem i kaldt vann før bruk – det gjør dem ekstra sprø.

 

Historie

Reddik er en gammel kulturplante med opprinnelse i Kina, og har vært dyrket i mer enn 3000 år. Den spredte seg via Midtøsten til Europa og har lenge vært en del av både asiatiske og europeiske kjøkken. Reddikene vi spiser i dag, stammer fra mange ulike sorter og har blitt tilpasset ulike klima og bruk gjennom århundrene.

Sesongmåneder

Mai, Juni, Juli, August, September, Oktober

Næringstabell

Næringsinnhold i 100 gram spiselig matvare
Spiselig del
94 %
Vann
94 g
Kilojoule
68 KJ
Kilokalorier
16 Kcal
Protein
0,7 g
Karbohydrat
2,5 g
Fett
0,1 g
Norsk
Reddik
Latin
Raphanus sativus var. Sativus
Engelsk
Radish
Tysk
Radieschen
Fransk
Radis
Spansk
Rábano
Italiensk
Ravanello

Godt med reddiker