Spisskål

Formen er karakteristisk og spiss. Det skyldes at bladene ikke bøyer seg like lett innover mot vekstpunktet. Konsistensen er sprø, med løst knyttede og saftige blad, og smaken er mild og litt søtlig. 

Spisskål finnes både som lysegrønn og rød, med stort sett de samme egenskapene. Den røde fargen kommer fra antocyaner, de samme fargestoffene som gir farge til blåbær og solbær.

Bruksområde

Spisskål kan brukes i de samme oppskriftene som nykål. Hodekål er til sammenlikning langt mer kompakt og trenger lengre tilberedning.

Rå er spisskålen på sitt sprøeste, tynt strimlet i coleslaw eller salat med eple og sitron.

Varmebehandlet blir den mild og søt. Den kan stekes i ovn, grilles i båter, smørdampes, wokes raskt eller brukes i supper og gryter.

Det er noe import av spisskål utenom norsk sesong.

Egenskaper

Spisskål har et høyt innhold av kostfiber og er en kilde til folat.

Det er det samlede fiberinntaket gjennom dagen som teller. Nok fiber holder magen i gang og forebygger forstoppelse, og over tid henger et tilstrekkelig inntak sammen med lavere risiko for tykk- og endetarmskreft, hjerte- og karsykdom og diabetes type 2. Fiberrik mat gjør det også lettere å holde en sunn kroppsvekt. Nordmenn spiser i snitt mindre fiber enn anbefalt, og grønnsaker som spisskål kan bidra i totalen.

Folat (vitamin B9) er et vannløselig B-vitamin som bidrar til normal celledeling og normal dannelse av blodceller.

Lagring

Spisskål holder seg lenge i kjøleskapet, gjerne i grønnsaksskuffen. Har du delt i den og skal bruke resten senere, dekk til snittflaten, så holder den seg sprø lenger.

Hos produsenter lagres spisskål på 0–2 °C. Spisskål tåler langtidslagring under optimale forhold, med noe kortere holdbarhet enn hvitkål.