Ringerikspotet

Knollene er små, kantete og ujevne i fasongen og de har dype grohull. Skallet er sterkt rødt og kjøttet gult og svært melent. Poteten har et høyt tørrstoffinnhold og god lagringsevne.

Opprinnelsen til Ringerikspotet er uklar. Vi er faktisk usikre på hvor den kommer fra. Det blir hevdet at den har sin opprinnelse i Skottland. Det blir også påstått at den lå i en vadmelssekk til en hjemvendt soldat som ingen kan si hvor kom hjem fra. I alle fall dukket den rett og slett opp på Ringerike i Buskerud på midten av 1800-tallet. Den fikk raskt status som en svært velsmakende potet. Det var bonde, stortingsmann og ordfører Morten Ludvig Sundt som eide gården Søndre By i Hole på Ringerike som først begynte å dyrke Ringerikspoteten i Norge en gang midt på 1860-tallet. Gården ble solgt til Jens Aabler i 1869, og poteten ble lenge kaldt Aablerpotet. Det fortelles at det gikk hele 30 år før poteten ble dyrket utenfor Røyse på Ringerike.

Man kan også lese i fortellinger fra 1940-årene om Holeværinger som utvandret til USA tidlig på 1900-tallet savnet Ringerikspoteten stort. De fikk sendt den over til USA for å dyrke den. Poteten fikk her navnet Red Røyse.

Fra 1935 fikk dyrkingen av Ringerikspoteter en stort oppsving, da Ringerike potetsalgslag ble etablert. I 1939 ble over 120 000 kg solgt gjennom dette laget.

Les mer om Ringerikspotetens historie på www.ringerikspotet.no.

Bruksområde

Ringerikspoteten skal ha en kort koketid og kokevannet skal ikke fosskoke. Potetene kokes så vidt møre, dampes og skrelles før den serveres.

Egenskaper

Potet har lavt fettinnhold og er en kilde til vitamin C, kalium og kostfiber. Vitamin C styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer, mens kalium bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk. Kostfiber er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Lagring

4 - 6°C