Mindre matsvinn - små grep, stor forskjell
Vi kaster mindre mat i Norge enn før. Likevel går det fortsatt store mengder spiselig mat i søpla hvert år. I 2024 ble det totalt kastet om lag 73 kilo mat per innbygger i Norge. En betydelig del av dette skjer hjemme hos oss selv.
I norske hjem er det matrester fra ferdige måltider som utgjør den største delen av matsvinnet. Deretter følger frukt og grønnsaker, og brød og bakevarer.
Ofte kastes frukt og grønnsaker fordi de blir glemt, feil oppbevart eller vurdert som dårlige før de faktisk er det. Den gode nyheten? Små justeringer i planlegging, oppbevaring og bruk kan redusere svinnet betydelig. Det er vinn - vinn, både i et klima- og miljøperspektiv, og for din egen økonomi!
Planlegg måltidene dine nøye
Om du derimot er en person med mye spontane planer og endringer i kalenderen kan derimot det å småhandle kun det du trenger fra dag til dag være en bedre løsning.
Legg maten som må spises opp fort fremst i kjøleskapet
Eller ha en egen hylle til det. Slik får du brukt opp grønnsakene før de blir dårlige, og slipper å finne gamle grønnsaker som burde blitt kastet for lengst bakerst i kjøleskapet.
Vær kreativ med restene
Brune bananer liggende? Lag bananbrød eller bananmuffins. Eller frys de ned til senere, bare husk å skrelle de først. Kanskje gårdagens middagrester passer inni en wrap?
Litt slitne grønnsaker igjen? Det meste går i en suppe om du ovnsbaker grønnsakene med litt olje, salt og pepper først. Du kan også ha i en boks hermetiske tomater og la det koke sammen med resten av grønnsakene i ti minutter før du stavmikser. Har du litt rester av rømme, melk, fløte eller creme fraiche? Sleng det oppi.
Ble det igjen havregrøt etter frokosten? Havregrøtrester kan du lage havregrøtlapper av. Disse kommer hele familien til å like!
Best før - ofte god etter!
Vurder maten med lukt og smak om noe har gått ut på dato. Spesielt mye tørrvarer kan fint spises lenge etter "best før"-datoen.