Litt om smak

De fleste er enige om at sitroner smaker surt, druer smaker søtt og grapefrukt smaker bittert. Men hva er det som gjør at vi kan smake disse forskjellige smakene? Det er smaksløkene som sitter på tungen som gjør denne jobben.

Vi har ca. 10 000 smaksløker på tungen vår, barn har til og med enda litt flere. Og hver smaksløk lever i ca. 10 dager før de blir erstattet av nye. Smaksløkene gjenkjenner fem ulike grunnsmaker; søtt, salt, surt, bittert og umani og de er plassert utover hele tungens overflate.

Noen eksempler på de fem grunnsmakene:

  • søtt = søt frukt som banan og druer, sukker, honning, godteri
  • surt = sitron, sure bær, eddik, surt godteri
  • salt = salt, bacon, spekemat, saltet fisk
  • bittert = grapefrukt, appelsinskall, grønn te, rucculasalat
  • umani = buljong, soltørket tomat, soyasaus

Umani betyr "det som smaker godt", og er en ganske ny smaksbeskrivelse for oss i Norge. I Japan har de vært kjent med umani i veldig mange år.

Det er ikke bare smaksløkene som er bestemmende for smaken. Hva man har hatt i munnen rett før, utseende på det man skal spise og temperaturen på det man putter i munnen har også noe å si for hvordan det smaker.

For å kunne smake best mulig, er vi avhengig av luktesansen vår også. Vi har jo alle merket at mat kanskje ikke smaker så mye når man er forkjølet og tett i nesen?

Prøv selv å smake på en frukt mens du holder deg for nesen og så smak igjen uten å holde deg for nesen. Smaker det forskjellig? Inni nesen er det mange lukteceller som fanger opp luktestoffene og sender beskjed til hjernen, som igjen forteller oss hvilken lukt det er. Vi mennensker kan gjenkjenne 10 000 forskjellige lukter.

Synet er også viktig når vi skal smake. Matvarens utseende, for eksempel fargen, og matens konsistens er også en del av smaksoppelvelsen. Prøv å smake på noe uten å se. Smaker det anderleses da?