Kresne barn

De fleste foreldre har opplevd at det er mer brokkoli på gulvet enn hva poden har fått i seg under middagen. Barn foretrekker det som er søtt fremfor det som er bittert, og mange opplever at grønnsaker er vanskelig å få barn til å like og å spise.

Fortsett å tilby

Evolusjonsmessig vil hjernen vår ha fett, sukker og salt. Det fordi det var det vi trengte for å overleve. Grønnsaker inneholder lite fett, sukker og salt, men smaker bittert noe hjernen vår ikke foretrekker.

Du har sikkert hørt at man må smake på maten opptil 15 ganger før man egentlig vet om man liker noe eller ikke. Gi derfor ikke opp dersom barnet spytter ut og sier det ikke liker. Fortsatt å tilby samme matvare, og gjør det tilgjengelig. Dersom barnet ikke lenger får tilbud om matvarene vil det i hvert fall ikke spise det, selv om det føles litt håpløst å skulle tilby barnet en matvare det ikke tror det liker.

Mange opplever at barnet liker en matvare en dag, men ikke vil ha dagen etter. Det er helt vanlig. Det kan være så enkelt at de har hørt et barn i barnehagen si æsj til noe de egentlig liker. Alle barn går gjennom ulike smaksfaser. Den neofobiske fasen kommer gjerne når barnet er 1,5-2 år. Barnet blir plutselig skeptisk til mat det tidligere har likt. Det kan være frustrerende, men husk at denne fasen går over for de aller fleste. Fortsett å tilby uten å presse.

Mindre foreldreinvolvering under selve måltidet kan faktisk være en del av løsningen. Press er ikke det samme som det å tilby.

Prøv forskjellige varianter

En gulrot kan være myk ved koking, den kan være hard når den er rå, den kan strimles, skjæres i biter, staver og strimler. Noen barn liker kokte gulrøtter, men ikke rå. Det betyr ikke at du bare skal gi barnet myke gulrøtter, men benytt deg av vinduet der barnet i hvert fall spiser og liker en grønnsak. Da kan den rå gulroten komme senere, eller tilbys nå og da for å se om barnet vil ha.

Ta med barnet fra jord til bord

Eksponering og tilvenning av ulike former og tilberedningsmetoder kan være viktig for at maten ikke skal fremstå skummel eller ukjent. Ta med barnet på hele prosessen; fra å plukke ut en grønnsak i butikken, til kutting og tilberedning på kjøkkenet- helt frem til ferdig måltid. Kanskje til og med gjennom høsting fra egen hage eller på en besøksgård?

Skjule grønnsakene

Hvis barnet ikke liker noen grønnsaker kan det være fristende å prøve å kamuflere grønnsakene i annen mat. Det er enkelt å pimpe opp pastasausen, putte grønnsaker i smoothie eller ha det i bakst. Men lærer dette barnet å spise grønnsaker? Det kan være lurt å vise barnet hva du putter i maten. På den måten vil det kanskje være mindre skummelt å smake på matvaren isolert ved et senere tidspunkt

Hvordan få barn til å smake?

Når du skal introdusere barn for ny mat kan det være lurt å servere det med mat barnet allerede liker og er trygg på. Prøv også å servere maten hver for seg uten at maten rører hverandre. Det gjør at barnet får bedre oversikt over hva som ligger på tallerkenen.

Unngå press og bestikkelser. Ved at barnet føler det må spise fordi det enten blir presset eller får belønning for å spise opp vil kunne føre til at de ikke lærer signalene kroppen gir. Det er viktig lærdom at barnet lærer forskjell på sult og når det er mett.

Belønning for å spise opp grønnsakene vil ikke føre til at barnet vil like grønnsaken noe mer, men vil kunne føre til at barnet forventer noe søtt som er mer interessant.

Ikke kall grønnsaker for grønnsaker

Bruk navnet på grønnsaken isteden. Da putter du ikke alle typene i samme oppfattelse; at barnet ikke liker grønnsaker. Og husk, grønnsaker som faktisk blir spist er, de viktigste.